For meg er det å fiske mer enn en hobby. Det er vanskelig å sitte her å beskrive hva fiske er og betyr for meg ettersom jeg ikke helt forstår det selv. Det er 365 dager i ett år og jeg fisker eller holder på med noe fiskerelatert hver eneste dag av disse 365 dagene. Så fiske betyr mye for livet mitt, men jeg har to unger hjemme som gir meg de aller største gledene og da særlig når de er med på fisketur. Sønnen min Leo som snart fyller 6 år har på samme måte som meg selv fått fiske plantet inn hodet fra tidlig alder. Faren min tok meg med til Gudvangen og viste meg Nærøydalselva allerede da jeg var 3 måneder gammel. Leo var kun 14 dager gammel da han ble med ned til bredden av Nærøydalselva og skuet ut over elven på nøyaktig samme spotten som faren min holdt meg for 30 år siden. Det som gjør meg både glad og stolt er at sønnen min viser interesse for fiske og natur.
Faren min viser meg Nærøydalselva. 3 måneder gammel og 30 år siden i år
Jeg har også ei datter som heter Ada og som fyller 3 år i mai. Hun elsker å være med meg på fisketur og ingenting gleder meg mer enn å se hvor glad hun blir av å få være med ut å fiske. Interessen av å ville holde sin egen fiskestang, kikke på byttedyr, holde fisken vi får osv gjør disse turene sammen veldig fine. For min del er det stort å sitte å se på henne der hun prøver å fiske helt på egenhånd.
Koser oss på fisketur
Her for noen dager siden tok jeg henne med ut der vi hadde pakket sekken med litt mat, godteri og brus. Dro til en lett tilgjengelig plass, været var strålende og muligheter for sjøørret ganske stor. Vi koset oss og matet svanene som tigget på stranden. Plutselig så jeg en sjøørret vise seg 20 meter bortenfor så da var det bare å kaste hele loffen bort til svanene og rigge opp fluestangen. Rigget på rekord fart og på med en size 8 vaskebjørn. Lina flyr ut, Ada får holde fiskestangen mens jeg tar inntrekkene for henne. 4 trekk så smeller det og Ada sin første sjøørret er kroket. Smilet, latteren og gleden var så stor og selv om denne falt av før den kom til land så fortsatte gleden å stråle i øynene hennes lenge etterpå. Magiskt øyeblikk.
Neste generasjon fiskere håper jeg får oppleve mye av det samme som jeg selv og mange andre har fått oppleve. Mange plasser i Norge er sjøørreten så og si borte etter omfattende skader påført naturen da særlig av oppdrettsnæringen. Lakselus som en av de største truslene. Der har «neste generasjon» aldri vært i tankene til alle dem som står bak disse skadene som har blitt påført.
Andre plasser som her i sør er det mye sjøørret. Selv om det er mye sjøørret nå så har vi alle fortsatt et ansvar når det kommer til å ta vare på disse flotte fiskene slik at nettopp neste generasjon skal få oppleve det samme som vi gjør. Tenk så heldige vi er som kan fiske og bruke naturen slik vi gjør. Det skal neste generasjon også få oppleve og forhåpentligvis også de kommende generasjonene. Alt ligger på valgene vi gjør nå i dag og i fremtiden.
Kultiveringsarbeid er viktig og mange plasser i Norge gjør folk en enorm jobb med å ta vare på gytebekkene som sjøørreten er så avhengige av. Folk som brenner for sjøørreten så mye at dem også tar seg mye tid til å hjelpe til med diverse arbeid som gjøres for å legge alt best mulig til rette for sjøørretene. Alle kan bidra og hvis vi alle går samme vei.
Jeg håper Ada, Leo og alle andre unge der ute som er eller kommer til å bli fiske/natur interesserte kan vokse opp til å oppleve disse gledene naturen og fisket gir.
Ada Gilbu 3 år, neste generasjon fisker
