Ved kanten av det unike fjellet som heter Jordalsnuten i Nærøydalen gikk det en vei opp i fjellet der man måtte kjøre igjennom den mørkeste og mest skremmende tunnelen, og med store hull i der man kunne se ned stupet som veien klatret seg oppover var ikke alltid like moro. Nå er det ny vei opp fra i år og gamleveien er nå historie.
Det er noe av det jeg jeg husker mest fra alle turene jeg har hatt opp til Jordalen i barndommen min sammen med faren min. En vei som var så skremmende, men som man glemte helt når man kom opp på fjellet der noe av den fineste naturen lå foran deg.
Her oppe renner det en liten perle av en ørret elv. Ikke stor fisk i den, men alltid mye fisk å få, og med så mange fantastiske flotte kulper så er denne elven ganske morsom å fiske i. Det er i denne elven jeg startet min fiskekarriere. Faren min tok meg alltid med opp hit og husker godt mange av disse turene. En plass jeg har prøvd å besøke hvert år jeg er i Nærøydalen. På bildet under seg man litt av naturen nesten helt på toppen. Dette er en plass jeg virkelig glemmer verden og nyter hvor fin naturen egentlig kan være.
Årets tur til Nærøydalen der jeg hadde med meg familien min, ble det helt naturlig for meg å ta med meg min datter på 3 år. Hun heter Ada og er allerede veldig glad i å fiske. Så det å ta med henne opp på samme plassen jeg var med faren min på fisketurer var ganske så moro. En tur opp hit gir ikke bare fiskeopplevelse, men også en natur opplevelse uten like. Sauer og kuer på beite setter en ekstra strøk maling på et perfekt bilde.
Selve fisket i elven, som har en rekke flotte stryk og høler er fulle av ørret. De som fisker her bruker nok kun mark, men vi hadde kun med fluestang denne gangen og fisk fikk vi. Opplevelsen av å fiske sammen med Ada her oppe fikk meg til å tenke på hvor heldig jeg er og hvor dumt det er å klage på små ting i hverdagen som kanskje er bagatell. Øyeblikkene man lever og nyter der å da er så viktig.
Faren min gikk å fisket litt ovenfor oss i fossene og fikk flere ørreter. Ikke så store, men fine steikefisker. Det som er litt rart er at nede i dalen fisker vi på store lakser som gir noen heftige fighter, mens her oppe gir noen små ørreter like stor glede. Man blir både ivrig og glad når det napper. I tillegg til at det er så fredeligt der oppe gjør at det føles som om det er kun deg, elven og dyra.
En flott dag gikk så alt for fort over, men å se «lille» jenta gå i pappas fotspor er stort. Neste år er det ny tur opp og kanksje fortsetter det år etter år. Jeg selv håper på mange nye turer opp hit og viktigst av alt så håper jeg Ada fyller opp med mange gode minner.
