Jeg prøver å gjøre dette innlegget kort. Ikke fordi det ikke er noe å skrive om, men det er en del annet jeg jobber med for tiden som blir mer prioritert.
Jeg har så mye jeg har lyst til å vise og dele til dere fra Møn, men jeg skal nedover i påsken og jeg kommer da til å lage et skikkelig innlegg her på bloggen fylt med gode tips om alt fra fiske til opphold på øya Møn.
Ny dag, nye muligheter er det noe som heter. Jeg ble vekket klokken 05:00 av noen svært så ivrige fiskere som ville komme seg ut. Jeg å var jo ivrig, men de siste par årene så er det kun når laksesesongen starter at jeg spretter grytidlig opp.
Etter å ha ligget en stund å klaget på bråket til dem andre så måtte jeg jo bare stå opp. Jeg angrer ikke. Det å ta på seg vadeutstyret og rigge opp fluestangen på nytt vekker gnisten.
En rask matbit før alle var klare for å dra. Valg av fiskeområde i dag ble til en ny plass jeg ikke hadde vært før. Jeg fikk en melding av Glenn Lorentzen om en liten spott som dem hadde hatt det litt moro ved med flere fine fisker sist dem besøkte Møn.
Jeg ble jo ganske så nysgjerrig og liker å teste nye plasser. Særlig plasser med info slik jeg fikk. Takker Glenn for godt tips.
Fremme ved plassen så det skikkelig kjedelig ut i mine øyne. Så ut som et mer interessant område når vannet blir litt varmere kanskje, men det var en liten spott som skilte seg ut der vi skulle prøve og hadde fått tips om. Dette så meget spennende ut.
Vi vadet oss utover alle sammen. Egentlig ikke det mest effektive måten å fiske av en slik spott med så mange mann der man skal kaste mot et lite område med bunn og dybde som skiller seg ut fra resten av områdene rundt, men ble bare slik. Vi jobbet oss utover og jeg så fort forandring i bunnen, og noen store steiner som lå foran meg med litt dypere vann rundt. La ut pattegrisen langs med disse steinene og satte fart på inntrekket med begge hendene. Tankene som rørte seg oppe i hodet mitt da var at det garantert kommer til å bite om det er fisk inne rundt disse steinene. Slo jo ikke feil det. Lina strammet seg, stanga ble løftet og deilig flex på en veldig flott sjøørret. Ropte på Vegard og ba han løpe å hente filmkameraet, men i samme øyeblikk var den fighten over. Deilig fisk var det uansett.
Lite liv i dette området etter den fisken og da forflytter meg seg videre.
Så var det tid for høydepunktet igjen. Fiske på den plassen jeg liker best på hele Møn. Grunnen er enkel og greit rammen man har rundt fisket der. Man går ned en del trappetrinn og kommer ned til vannkanten. Bak seg da ser man noen helt fantastiske klippevegger så langt øye kan se.
Etter litt fordeling av fiskeplasser og tilpassing av utstyr for nytt område, endte jeg og Mikael utover et rev. En plass jeg har fått fine fisker før og mistet et par bamser.
5 kast tok det før det strammet seg. Jeg sier det igjen som mange gangeer før, fy å deilig den følelsen er.
En nydelig sjøørret som hadde kroket fint og som fikk svømme videre. Endelig etter at både jeg og de andre hadde mistet større fisker, så ble denne landet. Ikke av de største, men spilte liten rolle.
Like etter jeg hadde sluppet denne så hørte vi Jake rope langt unna. Ikke vanskelig å forstå hvorfor.. Fiskegleder kan man høre fra mils omkrets.
Herlig, det begynte å løsne litt og mens jeg vadet meg videre ut på revet så hører jeg Vegard rope fra motsatt retning av Jake. Jeg gikk inn og hentet kameraet før jeg fikk løpt bort til han. En rå sprek fisk som herjet bra.
Jeg merket jeg ble litt ekstra glad på Vegard sine vegne. Jeg så gleden hans da fisken ble håvet og tiden etterpå. Slike fiskegleder jeg jakter selv og digger å se andre oppleve. Rett og slett herlig. Vegard var fornøyd med en kjempe fin Møn sjøørret.
Fisket fortsatte utover dagen hvor det ble landet flere små fisker. Kjedelig at klokka går så fort når man nyter fisket maksimalt. Kvelden kom sigende ganske fort, men å få med seg kveldsfiske med solnedgangen på Møn, ja den anbefales sterkt. Jeg med min lidenskap for fiske og natur på lik linje som mange andre setter pris på slike øyeblikk.
Etter å ha fisket oss inn i mørket så måtte vi et ærend på butikken inne ved Stege og da benyttet vi muligheten til å fore oss med litt pizza. Etter siste pizza stykket var tygd merket jeg hvor sliten man egentlig blir av en hel dag langs kysten. Det var bare å komme seg til huset, litt sosialt med prat om fiskedagen før det ble tidlig kvelden.
Det er egentlig mye mer å skrive om, men som jeg skrev i starten av innlegget så velger jeg å gjøre det litt kort og enkelt.
Jeg kan i hvert fall si at det å reise til Møn gir en enorm glede hver eneste gang. I tillegg har vi vært heldige hver gang vi har vært her og fått mye fin sjøørret. Jeg reiser aldri med fiskegaranti tanker i hodet. Reise på fisketur og nyte hele pakken så kommer resultatene deretter om man treffer på gode forhold.
Takk til Møns klint resort for en flott plass å overnatte. Fiskehuset vi bodde i var knall bra og igjen leverte Møn maksimalt med fiskegleder, naturopplevelser og følelsen av å være i en annen verden.
Les første blogg del fra Møn turen her. http://www.fiskejegeren.com/2017/03/13/sjoorretfiske-tilbake-til-eventyrlig-mon/
Se film fra turen vår her. https://www.youtube.com/watch?v=s6PiYozOQ_Y
Vi ses snart igjen Møn…
Tight lines folkens.
Ole Martin Gilbu
Pingback: Sjøørretfiske – Tilbake til «Eventyrlig» Møn – Velkommen til Fiskejegeren