Lærdalselva trenger mest sannsynlig ingen presentasjon. Den historiske elven der velstående engelskmenn tidlig på 1800-tallet kom for å fiske på stor laks, der kongelige fotspor kan oppsøkes, og der drømmen om en virkelig stor laks kan oppfylles. Og for å ikke glemme stor sjøørret. Lærdal leverer ikke bare nemlig stor laks, men også flotte eksemplarer av sjøørret.
Er man laks eller sjøørretfisker så har man mest sannsynlig hørt om denne elven på både godt og vondt. I 1996 ble det påvist Gyrodactylus salaris i elven som igjen gjorde at elven ble stengt. Etter mange år med behandling med både opp og nedturer så ser det svært lyst ut for elven den dag i dag. I år kommer svaret på om elven er friskmeldt og alt tyder på at det blir den.
I vinter ble jeg kontaktet av Sivert der det sto på en melding om jeg var interessert i å bli med en tur til Lærdal til sommeren. 5, kanskje 6 sekunder med tenketid før valget falt på et stjerneklart JA.
Det var også et par plasser til ledige så jeg ringte en kompis om han ville være med. Han hadde et sekund kortere tenketid enn meg. Så da var vi fullt opp og nedtellingen startet.
Vi ble til slutt en god gjeng, der et par av oss bare fikk fisket et par dager. Jeg selv fikk ikke muligheten til å fiske mer enn 2 av 4 døgn.
Vi hadde hørt at det var lite fisk å se på elven, men slikt betyr lite. Plutselig snur det og man skal ikke glemme at mye av kosen er også det sosiale langs elvebredden. Vi var en flott gjeng med supertrivelige folk som lett holdt humøret på et høyt nivå.
Gutta begynte som sagt å fiske 2 dager før meg og allerede på veien oppover fikk jeg en melding av Bjørn med følgende tekst : JAADAAAAAAAAAAA
Da skjønte jeg fort hva dette var for noe og ringte han opp. Han hørtes passe gira ut og hadde litt talevansker i perioder. Nå er jo disse bergens folka litt køddene å forstå til vanlig, men ekstra ille med høy klang av lakseskjelven i tillegg. Han fortalte at han for et øyeblikk siden hadde gjenutsatt en nydelig hanlaks på ca 119 cm. Med andre ord en skikkelig deilig Lærdalslaks. Jeg forstår godt talevanskene hans og ble veldig glad på hans vegne. Han er en ivrig laksefisker som reiser mye rundt og jeg synes han fortjente denne. I tillegg økte jo min egen tro på at dette kunne være starten på noen flotte fangster.
Jeg kom meg endelig inn til Lærdal og fikk kartlink til valdet Molde fra Sivert. Jeg kom frem til et lite perfekt fiskehus nede ved elven. Jeg møtte på grunneieren og til slutt resten av gjengen. En flott plass og ikke minst ganske deilig å være på plass.
Sivert var den første jeg møtte. Erlend lå å sov, mens Glenn sto i elven. Bjørn måtte dessverre reise hjem på grunn jobb.
Det første jeg gjorde da jeg kom var å ta frem alt utstyret som skulle brukes i elven og fikk det desinfisert. Dette tar litt tid og gjøres nøye. Så var det bare å rigge opp litt utstyr.
Jeg tok en prat med Glenn og Sivert angående fiskeområdene. Vi ble enige om å dra ned til den nederste biten av valdet vårt. En plass som så veldig giftig ut. Lite strekk mellom valdet Eri og Hauge.
Møtte på en av svenskene som fisket på Hauge på vei til spotten. En kjempe trivelig kar som fortalte at dem hadde fått 6 laks og sett noe fisk.
Vi kjørte en god økt frem til morgenkvisten der de fleste av oss trengte noen timer på øyet. Ingen hadde verken sett noe eller vært borti fisk.
Da vi våknet tok noen av gutta en ny runde på elven mens jeg og Sivert tok en tur ned til Lærdal for å besøke Villakssenteret. Her er det mye historie å se og lese om. Jeg besøkte dette senteret for mange år tilbake, så det var litt stas å ta en tur innom igjen.
Etter besøket på senteret så dro vi bort på brua nede ved oset. Her kan man til tider se store flak med laks. Lite fisk å se så turen gikk tilbake til huset. Et par kjappe grandiser i ovnen før vi tok en økt i elven. Vi så et par fisker vise seg, men virket som fisken gikk på ganske raskt.
Filmkameraene var med så litt tid gikk bort til ulike filmopptak. Alt som manglet var litt liv. Fortsatt ikke noe mer fisk å se og elven fortsatte å falle ganske fort. Elven var nå nede i 35 kubikk. Vi hørte rykter om at det var noe galt med en turbin oppe ved kraftverket. Elven hadde falt relativt fort den siste dagen.
Dette valdet vi var på virket som et vald man hadde fisket mye bedre på ved mye høyere vannstand. Selvfølgelig fullt fiskbart og trua hele linja hvor man la ut flua, men mer vann hadde helt klart vært en opptur.
Siste dagen kom fort og fortsatt hadde ingen av oss vært borti fisk. Kun Bjørn som hadde fått fisk. Vi så også svært lite fisk og elven hadde falt ytterligere 2 kubikk.
Vi som fisket sammen her vet godt hva laksefiske handler om og vet det at dette fisket ikke alltid leverer slik man håper på. Det kan faktisk være tøft å gå langs elven, kaste, kaste og kaste. Hviletid for så å kaste igjen uten noe liv. Følelsen av å gå langs denne elven uten å få noe kan for mange kanskje være svært kjipt, men laks er laks, og fasiten er det faktisk ingen som sitter med. At det er stort å gå langs denne elven å fiske er det ingen tvil om.
I tillegg var alle fornøyd med at en i gruppa vår hadde lykkes. Jeg husker Glenn sa at han bare var glad, for turen hadde vært topp med en flott gjeng og det at en i gruppa lykkes med å få en stor laks gjorde at turen ble vellykket. En glimrende innstilling.
Jeg benytter derfor anledningen til å takke gutta for en flott tur. Jeg håper vi treffes på en ny tur ved en senere anledning.
Nå skal bilen ryddes, fiskeutstyr pakkes inn i bilen på nytt og snuta vendes mot Vestlandet igjen. En kort tur til Nærøydalselva står på tur. Værmeldingen spår ikke at det blir noe drømmeforhold i elva der, men tur blir det og det skal nytes som alle andre fisketurer.
Ønsker dere alle en fortsatt knall laksesesong. SKitt fiske
Ole Martin Gilbu
