Årets siste tur – Laksefiske 2017

Det er så kjipt. Kan ikke beskrive med ord hvor dritt den følelsen er hver gang man gir seg med laksefiske for sesongen. Nå er det over for min del. Det er fortsatt elver som er åpne for fiske, men jeg personlig gir meg som regel rundt månedsskifte august/ september.

Avslutningen for årets sesong ble lagt til Vestlandet. Det er tross alt der jeg er vokst opp med laksefiske og har sterke bånd til. Den følelsen av å sette seg i bilen og kjøre mot fjellene er like stor hver gang, men jeg gjør en feil hver eneste gang som jeg aldri lærer av, nemlig å kjøre om natta. Og det ender alltid opp med å måtte stoppe etter 2-3 timer med kjøring for å sove, og kommer da alltid senere frem enn om jeg hadde reist etter en natt med søvn,  hehe…  I flere år har jeg ikke klart å vente til morgenen med å reise ettersom suget å komme seg på veien blir for stort. Sånn er det. Feberen herjer.

 

Etter 4,5 time i bilen + 3 timer med søvn så kom jeg frem til elven. Etter kraftig regn gjennom natten var vannføringen stor.

Klokken var 07.00 da jeg tuslet ned mot elven. Utstyret ble rigget. Enhånds 10` #7, flyt/synk5 og liten flue med lang vinge. En sunray inspirert liten tube. Bruker stort sett 3 forskjellige fluer ut ifra de ulike forholdene i denne elven. Det har jeg alltid gjort og det vil jeg fortsette med ettersom dem leverer år etter år.

Første sveipene ga ingenting. Heller ikke fisk å se. Møtte på en kar som hadde prøvd litt i mørket og plassene nederst i elva uten resultat.

Jeg gikk allikevel ned der han kom fra da jeg så han gikk med ren flyt og ganske stor flue. Skjer ofte det at om det ikke fungerer så smeller det på en liten flue. Det i tillegg til å komme litt ned med flua. Også omvendt så klart, men gikk uansett ned for å prøve. Første kastet biter det. Liten sjøørret som fikk svømme videre. Digger å få sjøørret i denne elven. Denne elven var en enormt bra sjøørret elv før. Man skal faktisk ikke så mange år tilbake før sjøørretene dominerte her. Det er gøy med laks, men med dagens situasjon for sjøørretene i disse områdene så gleder det stort å få mer og mer sjøørret tilbake i elven.

Fisket videre i samme området. På et inntrekk så kom det en stor sjøørret opp og mot flua rett før jeg løftet flua fra vannet.  Et kjempe plask og en flua hengende i buskaset bak meg. Tipper denne sjøørreten hadde bikket 4 kg.

Turen gikk videre opp elven etter en kjapp tur innom Spar butikken. Der lager dem rå mat i varmdisken.

Helt øverst i dalen renner elven stille og er ganske smal. Det står en del sjøørret som regel, men nesten aldri noe stor fisk. Her oppe fisker jeg så og si aldri, men naturen her oppe er fantastisk.

Litt lenger ned går elven over i mer stryk, kulper osv og her liker jeg meg godt ved litt høy vannføring. Da er det å stripe flua i kantene av hvitvannet som gjelder eller fiske helt bak på hølene. Et fiske jeg liker svært godt og hvor det blir litt avbrekk fra det mer vanlige laksefiske ellers i elvene.

Det er ekstra spennende å gå med flua nedover plasser man har fått mye fisk med årene og i hvert fall når man har på følelsen av at det står fisk.

Kom ned til en høl jeg var bombesikker på at det sto fisk. La ut flua og stripet den på tvers over. Midt i elven steg en stor laks opp. Det var så deilig. Hele verden forsvant igjen som den alltid gjør og alle tankene gikk til neste kastet. Kom igjen da, ta flua.. nei ingenting, men laks sto det der.

Så gikk jeg lenger opp i elven. Hoppet over mye elv og gode plasser, men ville til en bestemt plass.

Kom frem og fikk se to laks stå bak hvitvannet i kulpen. En mellom laks og en stor.

Da er det greit å roe seg ned litt og vente med å fiske til hjertet slår sånn ca normalt igjen. For det å se laks stå slik blir man aldri lei av uansett hvor mange ganger jeg har opplevd det.

Så etter 5 minutter begynte jeg å fiske. Fisket meg fra et stykke ovenfor og nedover. Da jeg nærmet meg plassen hvor laksene sto økte naturligvis pulsen, men skjedde ingenting. En ting jeg har lært med tiden er å være tålmodig og ta små pauser. Så etter å ha fisket over en stund tok jeg 10 minutter pause for så å prøve igjen. Da smalt det. Flua kom stripene litt feil for der laksene sto, men plutselig tok det.

En flott laks som hadde fått litt farge. Så også ut til å ha en liten wobbler hengende i motsatt munnvik for der flua satt. Dessverre gikk fisken av rett foran meg i det jeg tok tak i halen på den.

Liten pust i bakken og en kopp kakao nå før jakten på den store skulle begynne.

Startet likt som sist. Høyt ovenfor og fisket meg nedover. Forskjellen nå var at jeg hadde byttet flue til en fortynget blå og svart med lang vinge. Fisket flua ca 2 meter ovenfor laksen hengene i kanten av strømmen. Akkurat i det jeg begynner å trekke inn så tar den. Helt sykt. Den er først ganske snill og stanger en del inn mot strømmen.

Viktig å passe på her både for at fisken ikke skal gå utover den lille fossen nedenfor og for alle de store steinene. Ja de store steinene skulle vise seg å være noe drit i dag.

Kjørte fisken beinhardt. Så at dette var en fisk i 10er klassen og det er ganske stort her oppe. Plutselig ville laksen nedover.

Det klarte jeg å unngå i siste liten og fikk laksen til å snu, men lett skulle det ikke bli.

Fisken gikk å stanget en del og jeg presset den hardt. Så setter den fart oppover og lina går under en stein midt i elven. Da ble det kaos.

Måtte jo ut i elven for å prøve å løsne dette. Resultatet ble som følger, våt, veldig våt, flua tilbake og null laks. Litt forbanna, men måtte le litt etter å ha kommet meg på land.

Tja, er vel ikke så mye annet å si.

Måtte klarne tankene litt før fisket fortsatte. Elven falt fort og jeg ville rekke å prøve noen andre plasser. Lite stykke å gå, men ofte verdt det. Nok en gang, naturen her er fantastisk.

 

Første kastet i en ny høl ble det flex igjen. Ikke laks denne gangen, men en spinn vill ørret på ca 1,2 kg. Flott fisk.

Klokka går så alt for fort når man har det gøy. Jeg hadde bare muligheten å fiske noen timer denne ene dagen før turen måtte gå hjemover, men det ble nok en flott tur til Vestlandet.

Ganske kjipt da jeg pakket inn utstyret i bilen før avreise. Tanken på at det er en lang og drøy ventetid nå utover høsten, gjennom vinteren og hele våren før man igjen går langs elvene er tøft. Heldigvis har jeg sjøørretfiske i sjøen å kose meg med hele den ventetiden.

USKEDALSELVA skuffer litt i år med tanke på fisk på elven, men er faktisk ikke så overrasket. Nå skal ikke jeg si så mye, men har på følelsen av at det blir tatt opp alt for mye fisk. I tillegg føler jeg det er veldig lite smolt. Kan hende jeg tar feil, noe jeg håper jeg gjør.

Vet det er kommet en del skarv og hegre oppover langs elven. Så selv flere av begge deler som stakk da jeg kom gående langs elven. I følge noen av de lokale her så har dem ikke sett så mye av disse her før. Jaja nå skal ikke jeg ta opp dette for mye om fremtiden til denne elven, men det er viktig å bevare slike perler og i hvert fall denne her som er en av få elver i området som det faktisk er noe fisk i.

«Det å være føre var og ta grep/ rette valg for denne elven fremover vil jeg si er svært viktig, men det tipper jeg elveeigarlaget passer på»

Ja da er jeg kommet til veis ende. Laksefisket 2017 er avsluttet. Ja kroppen sliter og verker, men årets eventyr er over. Det kommer nok en film fra årets sesong. Jeg sitter å jobber med det litt hver kveld, men stresser ikke ettersom jeg holder på med en del andre film prosjekt innenfor sjøørretfiske i sjøen.

Ønsker alle dere som ikke gir dere helt ennå SKITT FISKE. Nyt livet langs elvene maksimalt. Plutselig er det over.

Ole Martin Gilbu