For hver dag som går så krysses det av på kalenderen. Ventetiden er for mange tøft for det er jo ikke alle som gidder å bruke tiden ute ved kysten nå for tiden. Mange venter på våren som igjen betyr varmere vanntemperatur, større spredning av sjøørret og selvfølgelig mer flex.
Jeg har det selv helt ålreit om dagene. Ja jeg gleder meg masse til den kommende tiden, men jeg finner gledene i det fisket som er nå.
De siste turene ut har vært blandede med tanke på fangst. Det har vært kaldt, tåkete og i tillegg lagt seg tynn is hinne på mange av de små buktene jeg fisker ved for tiden. Men det stadige suget etter å komme seg ut på fisketur blokker helt alle tankene om å vente til litt mildere vær.
Jeg hadde en morsom ettermiddag for noen dager siden. Været over Kragerø gjorde valget enkelt til å reise til en plass i nærheten. Ikke noe vind og det første jeg ser når jeg kom til vannkanten var en stor ring. Da våkner jakt instinktet tvert. Bare å sette seg ned å følge med. Tenkte først at det var en fugl eller noe, men nei da, plutselig ser jeg vannet løfter seg. Så ut som en flott fisk. Merket jeg ble litt ekstra gira for jeg hadde tatt med meg noen av de nye fluene jeg fikk i posten av Øyvind Hanssen.
Foto: Fluer fra Øyvind Hanssen
Følte kanskje dem var litt store, men måtte bare prøve. Bare å binde på denne i enden og legge kastet. Flua lander og et par små bevegelser i flua, BAM. A så deilig og like moro som alltid. Ikke verdens største, men gleden der og da var stor. Ja som den er alltid er.
Gikk noen kast til før det kom en fin strøm innover. Så jaggu en stor fisk vise seg igjen. Gira igjen, og nytt kast. Tørt Death drift og jammen tar det igjen. Tenker først at dette er den jeg så, men så fort at denne var mye mindre. Uansett så var det en sprek og feit sjøørret som faktisk ble knerta for å bli kveldsmat en av dagene til uka. Jeg slipper tilbake så enormt mye sjøørret i løpet av et år, men matfisk i ny og ne blir tatt.
Det var kult med en slik start med flua til Øyvind Hanssen. Selvfølgelig alt for tidlig for min del å si om dette er en flue som jeg kommer til å fiske mye med, men alltid moro å teste noe nytt og i hvert fall når det biter. Så ja da det er 4 stk av denne i en av flueboksene mine og skal få sine sjanser i blant. Så skal jeg heller skrive litt om hva jeg synes om de senere.
Det er ikke tvil om at det er god stemning ved kysten når solen treffer vinterlandskapet. Områdene dere ser på bildet over er områder jeg bruker mye tid ved selv om vinteren. Hit drar man ikke for antall sjøørret denne årstiden, men for de litt større og finere fiskene. Rett ut for odden i bildet går det et langt tangbelte med en fin dybde på hver side. Strømmer godt her og flere ganger sett børstemark tidlig. Fin overgang fra dypet til grunnere vann her, så er ikke så uvanlig. Her treffer jeg ofte på sjøørret nå. En spott jeg alltid er innom når jeg er i områdene.
LØRDAGEN – Gå, gå, kast etter kast – Null liv
Lørdagen ble planlagt som en heldagstur. Sekken ble pakket med diverse og snuta vendt mot kysten. Forholdene var kjipe, med -5 på gradestokken og tåke. Veldig kjipt vær, i tillegg hadde flere av små buktene utover fått en liten hinne med is. Deilig, nei.
Turen utover tar ca 30 – 40 minutter, var sykt glatt så tok det rolig. Tid til å vurdere og legge en plan for sitt fiske. Har kanskje skrevet dette før i tidligere innlegg, men jeg reiser aldri ut eller til et område uten å ha en tanke bak valget. Så derfor var områdene valgt ut, mens eksakte plasser ble bestemt når jeg fikk se forholdene for dagen.
Da jeg kom fram så oppdaget jeg at flueboksen var glemt igjen hjemme. Herlig, helt perfekt start. Litt flaks så la det en boks i bilen med noen Jiggy. Helt ålreit det, for jeg bruker faktisk disse en del nå.
Fisket over mange spotter ved første område. Det som skulle vise seg å bli dagens fasit kan beskrives slik, HELT DØDT: Heldigvis er det mange gode vinterplasser i områdene jeg startet, men tøft og tungt terreng. Tja, valget var å dra hjem eller bare kjøre på. Valget var lett. Bare å gjøre som så ufattelig mange ganger før. Gå i de samme fotsporene. Jeg husker ennå alle de turene jeg hadde her ute i all slags vær igjennom det første året mitt her. Beste måten å lære sine fiskeområder er å gå og oppsøke samme plassene om og om igjen i ulike værforhold.
Ja ja ja, fine områder, men lurer litt på å stoppe å skrive nå. Ble en dag uten tegn til sjøørret, men mye gåing, hopping, tryning, vondt i ryggen, blåmerke på ene rompeballa og ei sur kjerring hjemme fordi jeg glemte å dra innom et viktig ærend som jeg lovet jeg skulle før jeg dro.. MEN, nok en herlig dag langs kysten. Eneste tegn til fisk denne dagen ser man på bildet under. Så 8 totalt som lå på svabergene..
Så dett var dett. Ikke så mye spennende i dette innlegget, men har som mål å skrive litt fra turene fremover. Da også de dagene ikke alt klaffer.
Jeg sier bare SKITT FISKE fremover og husk at for dere som ikke trives så godt med sjøørretfiske nå, så er det ikke lenge igjen før det våkner mer til liv. VÅREN er på vei… Snart
