Da var tiden her igjen hvor man takker for det gode liv langs elvene, for de nye gode minnene, og der man nok en gang begynner på nedtellingen til eventyret begynner på nytt neste år.
Årets sesong for min del har vært blandet av både opp – og nedturer, glede, nye bekjentskaper og ikke minst har jeg fått oppleve helt nye elver.
Laksefiske for meg har alltid vært noe jeg har gledet meg til. Den spesielle deilige følelsen som kommer årlig når det nærmer seg avreise til første turen for sesongen.
I år var mye av den følelsen byttet ut med andre tanker etter en svært tøff vår som snudde livet på hodet. Heldigvis er det slik at om man har en lidenskap som man virkelig brenner for så finner man trøst som kan hjelpe mot det meste, bare man sørger for å la lidenskapen fortsette å leve.
Nok om det, dette skal ikke bli en sånn blogg… dere skjønner . Vi kjører på med oppsummering fra årets laksefiske.
LAKSEFISKE 2019 – ÅRETS FØRSTE TUR
1 juni gikk årets første tur i retning Sørlandet med stopp i den sjarmerende elven Lygna. Rett og slett en fantastisk elv å besøke, der fiske til tider kan være vanskelig, men også gode muligheter for fangst, da særlig litt utover i sesongen.
Det er nok en av de elvene hvor jeg har hatt mine beste opplevelser når det kommer til vennlighet, fiskekultur og oppførsel blant medfiskere.
Ikke misforstå meg, det er mange elver hvor det er gode verdier og hyggelige folk å møte på, men langs bredden av Lygna har jeg kun hatt gode opplevelser. Jeg nevner dette da det er en veldig viktig del av mitt syn på laksefiske. Ingenting er bedre enn en dag i elven der man møter på hyggelige fiskere, regler som blir overholdt og god gammel folkeskikk. Det finnes en god del eksempler på annet som faktisk kan være med på å ødelegge en god fiskeopplevelse.
Lygna leverte ikke første dagen av årets fiske, men dag nummer 2 skulle det bli litt action, i naboelven Kvina.
ÅRETS FØRSTE LAKS
Jeg må innrømme at laksefiske er så mye mer enn bare å få laks, men mye av det man gleder seg til gjennom hele høsten, vinteren og våren er nettopp øyeblikkene der lina strammer seg, man løfter stangen og en av verdens deiligste følelser bare åler seg gjennom hele kroppen.
Elven Kvina hadde jeg aldri besøkt før, men jeg hadde hørt om denne elven i mange år. Ettersom jeg ikke hadde vært i denne elven før, eller brukt noe tid på å fremskaffe noe info annet enn fiskeregler, så gikk det mye på magefølelse hvor første kastet skulle legges ut.
Elven hadde en god vannføring, og valget av første plass var en del av elven som var ganske stri, uten noe spesielle dybde, annet enn diverse «lommer» som så giftige ut. Stangen, en 13,6 #9 rigget med en flyteklump og en 15″ synk 3 tip, og en 15cm Ally utgave fra Samurai serien til Mikael Frödin.
I det andre sveipet kom den magiske oppstrammingen. Fy å deilig det er, og da var lissom sesongen i gang.
Stor fisk var det, men den slapp flua ganske kjapt.
To kast etterpå skjedde det igjen og etter en kort kamp kom årets første laks inn til land. Denne blødde såpass mye at valget var enkelt etter kroking dypt inne ved gjellene. Reisen for denne laksen stoppet her.
Så var årets eventyret i full gang og den kommende tiden ble fylt opp med forskjellige turer og bra med fisk.
NY ELV – FOR EN PLASS
Etter et par dager i Orkla sammen med en kompis der vi fisket på Ry valdet, så ventet en elv som jeg må si jeg har sagt i flere år at jeg skal besøke.
RIVER EIRA
Den fantastiske elven Eira som har stått på ønskelista lenge har jeg aldri klart å finne tid til blant den tiden jeg har brukt i Nærøydalselva og andre elver på Vestlandet. At jeg nå tok turen for å fiske i denne elven, ja det angrer jeg aldri på.
2 turer ble det til denne elven denne sesongen. Etter den første turen så måtte jeg bare reise opp igjen.
Det er mye som gjorde at jeg falt for denne elven. Området rundt med de omgivelsene, den stillheten og roen man hadde ved elven er gull verdt. I tillegg ser jeg på Eira som en utfordrende elv når det kommer til å lure laks eller sjøørret.
I løpet av disse 2 turene mistet jeg et par laks, der den ene var av de virkelige store fiskene. Et par sjøørreter ble mistet og noen ble med helt inn der den største sjøørreten var ca 2,7 kg.
Eira er allerede skrevet opp på lista over de elvene som skal besøkes neste år i 2020 sesongen. En elv og et område som har en tiltrekningskraft uten like. Jeg ser virkelig frem til å komme tilbake ditt.
Sesongen går fort unna og etter flere turer til Sørlandet og Vestlandet hvor det stadig ble bekreftet at jeg hadde min store «stor laks miste sesong» noensinne, så ble det litt trøstefisker i ny og ne. Det i form av små/mellom laks og fine sjøørreter.
Som sagt så flyr tiden så alt for fort mens laksefiske pågår. Plutselig er man nærmere slutten av sesongen.
SULDALSLÅGEN
Nok en ny elv ble besøkt denne sesongen og det var Suldalslågen. Dette var heller ikke planlagt, men det dukket opp en mulighet for et døgn i elven før turen gikk videre til en mindre elv et par timers kjøretur unna.
Jeg har en kompis hjemme i Kragerø som er fra Sand, og som har fisket i denne elven mye. Jeg fikk derfor mange gode tips, fikk kikket litt på hele elven og fått bestemt at denne elven skal besøkes igjen. En spennende elv, og ikke minst var det mye stor fisk å se.
EN AV DE ÅRLIGE ELVEN
En av de elvene jeg besøker fast en eller flere ganger årlig er en liten flomelv som kan gi noen syke fiskeopplevelser. For meg er dette en elv jeg bare må ha en sterk «dose» av årlig.
Det ble flere turer til denne elven i år hvor jeg var relativt heldig med forholdene i elven på samtlige turer. Nå har det seg slik at man reiser hit etter forholdene, og da treffer man.
Som nesten alltid når denne elven blir besøkt så har årets turer hit gitt mange gode fiskeopplevelser. Ingen skikkelige store fisker ville inn til land her i år, men fikk noen fighter der jeg ble satt godt på plass og gikk av som taperen. Det er en stor del av dette fisket, men at man blir litt frustrert etter lengre perioder der man mister mye stor fisk er helt lov. Uansett ble det bra med mindre fisk på turene. Mye moro, vått og fine forhold gjorde årets turer hit helt innafor.
KVINA, BJERKREIM – ÅRETS SISTE TURER
Plutselig er slutten nær og de siste turene for året ble unnagjort.
Første stopp ble Kvina der elven gikk flomstor for så å falle dag nummer 2 som leverte 3 kjappe laks, og 3 mistet.
BJERKREIMSELVA
Bjerkreimselva besøkte jeg første gangen i fjor sommer. Jeg husket elven som en flott elv med mange muligheter, og ikke minst mye fisk å se.
Det skulle ikke være mindre fisk å se denne gangen heller, men det skulle vise seg å ikke være lett å kroke noe fisk.
Tommy Solberg ble med 4 dager i denne elven der vi fisket både sone 3, 3B og 5. Etter mange gode tips og etter å ha blitt vist noen gode plasser i elven så fisket både jeg og Tommy på i sjette gir. Mye regn gjorde at elven steg mye, i tillegg viste det seg stadig fisk. Ja rette ordet er vel sykt mye fisk.
Både Tommy og jeg har fisket såpass mye laks med årene at dette ikke var noe unormalt da man vet at slike perioder skjer til tider. Plutselig snur det.
Uansett så var humøret på topp hele tiden med mye synsing og tankeganger på hvorfor ikke det ble noe flex.
Årets siste stopp ble i en liten elv i nærheten av Bjerkreim etter tips fra Steffen Berntsen. Takker for gode tips Steffen.
Vi kom til en liten elv, som ved første øyekast så litt kjedelig ut, men som egentlig var ganske så artig å fiske i.
Jeg har ikke noe bilde derfra, men kan nevne at Tommy mistet en 5-6 kgs og fikk en på ca 2 kg. Var jo litt deilig med litt action etter flere døgn uten det helt store.
Så var tiden kommet. En gang må man bare si stopp og si at nå er sesongen over. Det er fortsatt elver som er åpent for fiske litt lenger. For min del ble dette siste turen for i år.
Årets sesong var langt i fra de beste om vi skal prate fangstmessig. Om jeg skal se helheten i årets sesong med de opplevelsene der nye elver og nye bekjentskaper har blitt til, så vil jeg si at det har vært en fantastisk sesong.
En ting som gjør at årets sesong ikke føles komplett er at Nærøydalselva ikke ble besøkt i år. Det var flere ganger jeg skulle reise bort, men enten satte forholdene en stopp eller så var det annet som kom i veien. Det er første gang på mange år jeg ikke besøker den elven, men kanskje jeg bare hadde godt av et opphold fra en elv jeg har kjempet for at skal bli tatt vare på slik den fortjener.
Jeg håper dere alle har hatt deres øyeblikk langs elvene i år, og ikke minst sitter igjen med gode opplevelser som man kan leve på utover mørketiden i påvente av nye eventyr neste år.
Til de av dere som ikke har gitt dere helt ennå så ønskes det selvfølgelig Skitt fiske, og nyt resten av sesongen.
Vi sees i 2020
