Tur til Møn – Hjem, kjære hjem

Ventetiden på å nytt oppleve noe som betyr mye for deg kan føles utholdelig lang. Ny tur til Møn, ja faktisk tur nr 24 ned til denne øya har vært planlagt lenge, uten å lande på noen dato. Når jeg da ble spurt om vi skulle ta en helgetur til Møn, var jeg ikke vond å be.

Sammen med Tommy Solberg, Pål Hedenstad og Sebastian satte vi kursen mot Danmark, og magiske Møn.

Foto: Tommy Solberg

Vi pleier å bytte på hvordan vi reiser ned til Møn. Alt fra ferge fra Kristiansand, Langesund, Larvik og Oslo, til å kjøre om Sverige. Denne gangen landet vi på å kjøre om Sverige, ned til Malmø og over broen.

Avreise ble fra Moss klokken 09 og 7 timer senere ankom vi Stege på Møn. Der ble det en kort stopp for å handle inn proviant. Fra Stege ut til Camp Møns klint vi pleier å bruke som bosted, er det ca 30 minutter i bil. Denne gangen ble det huset «The Lodge» vi skulle bo i.

Vi rakk en kort fisketur nedenfor klippene før mørket senket seg. Normalt slapper vi av etter en lang kjøretur. Nei, det er bare bløff, vi klarer aldri å sette oss ned når vi kommer frem. En rask fisketur for å riste av seg den verste fiskefeberen er ikke bare viktig, men fullt nødvendig.

Pål og Sebastian har aldri besøkt Møn før, så dette ble deres første møte med klippene. Øverst i bildet kan dere se at Sebastian allerede har plassert seg bra, og det tok ikke lange tiden før han fikk sin første sjøørret på Møn, det var gøy. Jeg selv fikk en fin en og mistet en etter kort tid.

Dette har jeg skrevet mang en gang. Det å kunne få lov å vise frem denne plassene til nye folk som ikke har vært her før, ja det er stort. Jeg viser frem og forteller om Møn med mye kjærlighet. Det er faktisk en helt fantastisk plass dette her.

DAG 2 – Første hele fiskedag

Så var dagen kommet. Der vekkeklokka skriker i alle soverom klokken 05 på morgenen. Der alle mann kommer lange og trøtte i trynet for å få frokost, og en fiskefeber langt over levelig nivå.

Denne første dagen hadde perfekte forhold for en av mine absolutt favoritt plasser på øya. Her har jeg ikke telling lenger på hvor mange fisker fra 1,5 til 3 kg jeg har fått. Den lista er lika lang som en dagskvittering fra kjøpesenteret Ullared.

Tommy gikk ut på en av de virkelige gode spottene. Høyt vann gjorde vadingen ut komplisert, men trygt. Jeg valgte å gå opp til et rev litt ovenfor Tommy, mens Pål og Sebastian gikk i badekarene langs med land.

Det tok ikke lange tiden før Tommy var i fisk. Sjøørretene oppholdte seg et stykke ut fra land, og på en kort periode fikk Tommy et par flotte fisker.

Foto: Sebastian

For oss andre var det ganske rolig. Morgenfisket på denne plassen pleier å være magisk på de rette forholdene, og forhold hadde vi. Eneste minuset var ganske høyt vann. Min erfaring er da at fiskene ofte trekker lenger ut.

Denne morgenen leverte ikke noe mer fisk, men det ble en helt fantastisk flott start på dagen. Med et strålende vær ble det også tid for å slappe av litt og bare nyte tiden ved vannet.

Tommy sto for kaffe, og med diverse annet «godt» i sekken ble det et par hyggelige timer i sola.

Vi fortsatte fisket utover dagen, uten det helt store fisket.

Tommy fant noen fine fisker. Rolig fiske med små lopper var det som skulle til. Et artig og svært så effektivt fiske. Ved litt strøm og bevegelse i vannet, og med fisk som ikke er helt på hugget er det virkelig et spennende fiske. Ved å fiske med rolige inntrekk, mye daletid og la strømmen forflytte flua, det er midt i blinken på Møn.

Foto: Tommy Solberg
Foto: Pål Hedenstad

Som jeg har forklart tidligere, både i film og andre innlegg om fiske på Møn, så er dette med inntrekk og fluevalg ofte avgjørende. Jeg kan gå litt kort inn på det igjen.

Så og si alle finere fisker jeg får på Møn tar fluene på en måte der jeg merker at fisken er rolig. Linen strammer seg sakte når fisken tar, og man merker den ofte vender rolig. Mine tanker rundt dette er at de større fiskene ikke kommer inn mot land og steinene her for å jage. Her er det såpass mye byttedyr at der kommer de for å plukke de mindre byttedyrene. Dette skjer i et rolig tempo der de garantert bare plukker med seg det som kommer foran dem. Fisk som jager på Møn opplever jeg å se lenger ut fra land, da ofte spinnfiskerene som får disse fiskene med sine store tobis imitasjoner. Nærme land, fluekast lengder har jeg tilgode å se fisk som jager.

Så dette med valg av flue blir opp til en og enhver, men det å velge mindre fluer på Møn er jeg overbevisst om er en av grunnene til at jeg stadig får svært mye fin fisk der. Store fluer fungerer selvsagt, og det blir tatt bra med fisk på det, men det er et mønster som går igjen, noe jeg også har lagt meg merke til med alle fiskere jeg har møtt der på alle mine turer.

Mye daletid, mindre fluer og varierte inntrekk, ja da er du i gang.

Da fikk jeg luftet fra meg litt rundt det med fluer og inntrekk igjen. Det som alltid er viktigst uansett er hvordan man presenterer fluene, og ikke minst fremgangsmåter. Til sist, du skal finne områdene fisken oppholder seg.

Litt ut på dagen fikk jeg lurt første finere fisken. Denne tok en Vaskebjørn str 8 langs med land. Jeg spottet fisken, la flua et par meter utenfor og et par inntrekk før den tok. Denne var av det sinna slaget og sterk. En flott Møn fisk.

Fiskedagen går så alt for fort. I tillegg i den årstiden vi er inne i nå kommer jo mørket litt tidligere. Minuset med det er jo fisketiden, men igjen er det positivt med tanke på at vi kan dra tidlig opp til huset, lage mat og kose seg resten av kvelden. Det sosiale med å lage mat sammen og sitte utover kvelden er noe av det beste.

DAG 3 – 2 timer med heftig fiske

Så var det ny dag med nye muligheter. Ut i fra værmeldingen skulle vi også denne dagen få noen gode forhold langs kysten.

Denne dagen hadde jeg lagt opp til at vi skulle prøve noen andre områder. Fiskeplasser som kan være svært bra, noe det skulle vise seg å være også denne dagen. Selve morgenfisket og utover dagen var det lite liv. Vi forflyttet oss en del, og enkelte plasser hadde en værendring gjort at forholdene begynte å bli vanskelige med for store dønninger.

Ut i fra hvordan været og forholdene endret seg, ønsket jeg meg tilbake til det området vi begynte dagen ved.

Da vi kom frem til dette området var det ikke tvil om at det var et godt valg med tanke på fiskeforholdene. Det kunne faktisk ikke blitt mer perfekt med lett rifling, mye strøm og lite drivende ålegress.

Tommy og Pål delte seg, mens Sebastian og jeg fisket sammen. Det tok ikke lang tid før jeg observerte stor fisk langt ut. I kanten av første langsliggende strømbelte var det flere fisker av stort kaliber.

Jeg måtte legge ut hele Ridge Clear linen, og et par inntrekk før lina strammet seg og det ble bom stopp. Stangen var nesten ikke til å løfte.. Dette har jeg jo opplevd mang en gang, så her var det ikke tvil. Svær fisk ropte jeg til Sebastian, og i samme øyeblikk begynte denne å sette fart før den gikk i lufta. En 5kg ++ fisk som jeg mistet.

Jeg blir aldri sur når jeg mister fisk, men jeg har mistet en del fisker i de størrelsene på Møn. Derfor kom det noen gloser av en annen verden før jeg la ut et nytt kast. Disse store fiskene svømmer nemlig nesten aldri alene.

Nytt langt kast, et par inntrekk så nytt drag i lina. Dette skjedde 3-4 ganger uten å kroke. Kun fine fisker.

5 gangen kroket jeg bra, og denne ble med helt inn. Et stykke fra første fisken som ble mistet, men en prakt ørret var det uansett.

Etter denne tok det helt av for meg, og Sebastian lurte på hva i all verden som skjedde. Jeg fikk vel en 12-13 fisker på rappen, i god størrelse alle sammen. Hver eneste en tok lengst ut på kastene, ved en del daletid.

Mørket kom fort, og fisket dabbet fort av. Tommy kom gående og kunne fortelle at det hadde kommet store fisker med strømkanten bort mot han. Der var nok «min» stim det. Han hadde mistet en 5+ fisk han også, så stemningen der i huset var ikke helt på topp.

Uansett, dette er et typisk bevis på hvordan Møn kan være. Ja Danmark generelt når det kommer til sjøørretfiske. Man kan gå å fiske over store områder, i lengre perioder uten å få noe. Plutselig treffer man fisk, og får flere på kort tid.

Møn skuffet ikke denne gangen heller. Fisket var ikke der vi pleier å være, men vi kan ikke klage på mange fisker med ganske så bra vekter. Uansett leverer Møn også alt jeg ønsker å få oppleve på en fisketur. Naturen og roen der er noe jeg setter høyt. Fiskegledene og naturopplevelsene blir utnyttet maksimalt, og de gangene jeg velger å sette meg ned å kun nyte at jeg faktisk er «hjemme» igjen, det er en god følelse.

Dette var litt fra den siste turen til Møn. Den største opplevelsen for min del på denne turen var å kunne vise frem øya og fiskeområdene til 2 nye fiskere. Vi fikk en flott tur med mye fiske, latter og hyggelige kvelder. Akkurat slik fisketurer sammen skal være.

Så jeg sier bare takk for turen til Tommy, Pål og Sebastian. En stor takk til Camp Møns klint også for fine overnattingsplasser.

Vi er snart tilbake på Møn, ja allerede i desember. Noen artige planer er på gang, men det kommer vi tilbake til nærmere jul.

spacer

Leave a reply